Obligatoriske kurs

Trinn 1
Trafikalt grunnkurs.

Trafikkopplæringen skal bidra til at elevene får trafikal kompetanse. Etter endt opplæring
skal elevene ha de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon føreren trenger
for å mestre trafikkmiljøet på en sikker måte. Noen av opplæringsmålene som skal bidra til
denne kompetansen, er vanskelig å vurdere ved en prøve. Andre opplæringsmål er for
tidkrevende å måle ved førerprøven. For å sikre at disse emnene likevel får en plass i opplæringen,
er det fastsatt obligatoriske kurs. Elevene må da følge undervisningen i et bestemt
antall timer. I de obligatoriske kursene vektlegges øvelser som av sikkerhetsmessige, praktiske
eller økonomiske grunner er vanskelig å gjennomføre på egenhånd, samt tema som
risikoforståelse, systemforståelse og andre emner som i stor grad har med holdninger til
trafikksikkerhet å gjøre.

Trinn 2

Grunnleggende
kjøretøy- og kjørekompetanse
Obligatorisk Veiledningstime.


Trinn 3
Trafikal del ( her trenes det på alt fra observasjon, fartstilpassing,plasering i kryss, vikelikt med mer)
Obligatorisk Veiledningstime.

Trinn 4
Avsluttende
opplæring
Førerprøve
 


Obligatoriske veiledningstimer
I de tilfeller hvor kunnskaper og ferdigheter kan måles uten for store problemer, vil det som
oftest være hensiktsmessig å fastsette krav om en vurdering, framfor et krav om at eleven
skal ha deltatt på et bestemt antall undervisningstimer.Vurderingen skjer først og fremst ved
førerprøven. Selv om elevene på denne måten har stor frihet til å velge eget opplæringsforløp
fram til førerprøven, er det ønskelig at opplæringen til en viss grad er strukturert. For å bidra
til dette, er det fastsatt at elevene blant annet skal gjennomføre to obligatoriske veiledningstimer
i løpet av opplæringen. For klasse M 146 gjennomføres disse som veiledningssamtaler
med gruppen av elever i de obligatoriske øvelsene i trinn 2 og 3.
Med utgangspunkt i elevens kjøreprestasjoner, skal eleven og læreren sammen ta stilling til
i hvilken grad målene for trinnet er nådd. Læreren skal gi eleven en tilrådning i spørsmålet
om eleven har det grunnlaget som er nødvendig for å få et godt læringsutbytte av opplæringen
i neste trinn. Hensikten med samtalen er å veilede eleven i forhold til faglig ståsted
og videre læreprosess. Samtidig skal vurderingen bidra til å utvikle elevens selvinnsikt og
evne til å vurdere egne sterke og svake sider.
Eleven kan selv velge om lærerens tilrådning skal følges. Hvis læreren anbefaler at eleven
skal øve mer i et trinn 2 eller 3, stilles det ikke krav om ny veiledningstime når denne øvingen
er gjennomført. Først ved gjennomføring av den praktiske obligatoriske opplæringen kan en
elev avvises. Forskriften fastsetter at opplæringsinstitusjonen kan avvise eleven hvis det
oppstår tvil om en elev har tilstrekkelige kjøreferdigheter til å gjennomføre den praktiske
obligatoriske opplæringen på en meningsfull måte.
Arbeidsmåter
Undervisningen skal legges opp på en slik måte at elevene utvikler evne til refleksjon, til å
ta andres perspektiv og til å samarbeide i trafikken. Den skal påvirke elevenes bevissthet,
oppfatning og holdning til risiko, vilje til å ta ansvar og til å ta forholdsregler og velge kjøremåter
som reduserer risiko for ulykke eller uhell. Det har mindre betydning hvor langt læreren
er kommet i sitt undervisningsopplegg, hvis eleven ikke er kommet like langt i sin læring.
Det skal legges vekt på å benytte arbeidsmåter som gjør elevene til aktive deltakere.
Organisering, valg av aktiviteter og spørsmålsstilling skal i alle delene av opplæringen
tilpasses slik at elevene får et godt læringsutbytte.
Elevene må få oppleve at kjøretimene er så godt organisert at tiden til egentrening utnyttes
optimalt. Ved valg av øvingsområder må det tas hensyn til hvilket trinn eleven befinner seg
 

på. Det er viktig at de kjøretekniske ferdighetene er tilstrekkelig automatisert før eleven starter
treningen med å løse mer komplekse problemer. Eleven skal beherske kjøretøyet først, deretter
kjøring i trafikken. Opplæringen i trinn 2 må derfor foregå i områder med liten trafikk.
I den praktiske opplæringen kan hensynet både til sikkerhet og effektivitet tale for at kjørelæreren
først demonstrerer øvelsen slik at elevene får oppleve hva god og effektiv kjøring
vil si. Andre tema kan introduseres ved at elevene først undersøker og vinner erfaringer.
Deretter trekkes det konklusjoner og lages regler. Ofte vil det være hensiktsmessig å legge
opp til en problemorientert undervisning ved at det formuleres problemstillinger som elevene
skal ta stilling til. Undervisningen skal være preget av toveis kommunikasjon der diskusjon,
erfaringsutveksling og elevenes spørsmål får stor plass.
Individuell tilpasning av undervisning
Behovet for opplæring vil variere. Noen elever har allerede førerkort og kjøreerfaring i en
annen førerkortklasse. Mulighetene for privat øvingskjøring vil også variere.Ved planlegging
av opplæringsforløpet må det derfor tas hensyn til den enkelte elevens erfaringsbakgrunn
og måte å tilegne seg lærestoffet på.
Den skjulte læreplan
Risikoforståelse er et gjennomgående tema i trafikkopplæringen. Både i opplæringen og
senere er det et problem at noen tar større sjanser etter hvert som de får økt kjøreerfaring.
En elev som gjennomgår et sikkehetskurs på bane (glattkjøringskurs), kan for eksempel etterpå velge å kjøre med
høyere fart enn eleven ellers ville gjort, fordi noe av respekten for å kjøre på glatt føre er
blitt borte. I slike tilfeller har eleven lært noe som ikke er uttrykt som mål i læreplanen. Noen
bruker begrepet skjult læreplan om slik læring. Begrepet er ikke entydig. Det har som
utgangspunkt at elevene i en undervisningssituasjon også lærer noe som ikke er uttrykt som
mål i læreplanen. Den skjulte læreplan er først et problem når denne læringen går på tvers
av det som egentlig er målet for undervisningen, for eksempel når en arbeider med risikoforståelse.
På kurs hvor en arbeider med risikoforståelse, er det eksempelvis ikke uvanlig at
læreren kartlegger hvor fort den enkelte har vært med på å kjøre. Noen elever svarer da at
de har vært med å kjøre over 200 km/t på norske veger. Siden personene likevel sitter der
lys levende, kan læreren ikke unngå at andre elever har lært at mange overlever selv om de
har kjørt veldig fort. Den ”skjulte” læringen kan for eksempel være at en må kunne kjøre i
140 km/t, når andre har overlevd i 200 km/t. Læreren kan ikke hindre utilsiktet læring, men
han må ta hensyn til at den skjer.